– Jeg holdt på å legge inn dissens på formatet

Fredrik Gulowsen var nær ved å legge inn dissens på NOU-en han selv var med på å lage. Ikke på innholdet, men på formatet. I Kontrollutvalget, en podkast fra Kommunal Rapport, snakker Nyby-sjefen om hvorfor skalering er det viktigste stikkordet for å lykkes med å utvikle den nye velferdskommunen.

Veröffentlicht 28.08.2026

Innovasjons- og samskapingsutvalget overleverte i mai utredningen «Den nye velferdskommunen» – flere hundre sider, enstemmig, uten én eneste dissens. Men da Fredrik Gulowsen, daglig leder i Nyby og medlem av utvalget, gjestet Kontrollutvalget, røpet han at det var like før enstemmigheten røk, helt på oppløpssiden.

– Jeg var ganske nær ved å legge inn dissens. Ikke på innholdet, men på antall ord og formatet. NOU-er pleier å ligge på rundt 300 sider. Vi kunne bygd alt digitalt, med en KI-agent man kunne snakket med. Hadde ikke det passet bedre for et innovasjonsutvalg? spør Gulowsen de to programlederne, Jakob Blom og Agnar Kaarbø.

Flere piloter enn SAS, Norwegian og Widerøe – til sammen

Offentlig sektor er gode til å lage nye utredninger. Mange havner i en skuff, noen fører til pilotprosjekter, men altfor få lykkes med å etablere løftekraften som trengs for å ta i bruk løsninger som allerede virker, i stor skala.

– I norsk offentlig sektor er det flere piloter enn SAS, Norwegian og Widerøe til sammen. Men det er først når man skalerer og tar løsninger i bruk i stort, at man faktisk hjelper innbyggerne og gjør det bedre for de ansatte, sier Gulowsen. Han forteller at de internt i utvalget har omtalt fenomenet som både «pilotsyke» og «prosjekthelvete».

Resepten til Gulowsen er enkel. Dropp innovasjonsprisene, innfør skaleringspriser med tilhørende finansiering og få kommunene til å stjele med stil fra hverandre i stedet for å finne opp hjulet på nytt hver gang.

Se utvalgsleder Kjell Erik Ullmann Øie presentere kjernen i Den nye velferdskommunen

Skaleringsfondet er hjertebarnet

NOU-en foreslår tre hovedgrep. Et felles samfunnsoppdrag på tvers av sektorer og siloer, et nasjonalt praksisnært program og – Gulowsens eget hjertebarn – et nasjonalt skaleringsfond. Fondet skal snu pengestrømmen fra stadig nye småpiloter til løsninger som er testet, dokumentert og klare for utrulling.

I podkasten diskuterer de en ramme på én milliard kroner i året i ti år, men Gulowsen mener det er for lite.

– Kommunale budsjetter er i størrelsesorden 800 milliarder. Men fondet kan gi en riktig retning. Man skal ha en god grunn til å sette i gang enda en pilot. Hvis man ikke skalerer, ender innovasjonen bare opp som en PowerPoint.

Se reaksjoner på Den nye velferdskommunen

Kapasiteten finnes blant de som ikke er i jobb
Programlederne peker på at utvalget er tydelige på at det haster å komme i gang. Omsorgskapasiteten må dobles de neste 10–15 årene, uten at det er noen utsikter til flere helseansatte.

Gulowsen peker på oppgavedeling som den største uutnyttede ressursen. Dette er selve kjernen i det Nyby jobber med hver dag. Ifølge erfaringer fra kommuner som Lillestrøm, Nordre Follo, Drammen og Bydel St. Hanshaugen kan rundt 40 prosent av arbeidsoppgavene i helse og omsorg løses av mennesker uten helsefaglig bakgrunn.

Når det samtidig er over 700.000 mennesker som står utenfor arbeidslivet, trenger man bare å mobilisere 7 prosent av den uutnyttede arbeidskapasiteten for å løse omsorgskrisen.

– Krisen er et faktum. Kommunene får ikke tak i nok folk og står der med høye vikarutgifter. Det er synd at det må gjøre vondt før man klarer å endre seg, men nå er vi der og er nødt til å ta grep, sier Gulowsen.

Hør hele episoden
Utredningen er på høring med frist 12. september, men Gulowsen ser ingen grunn til at kommunedirektører og helseledere skal vente. NOU-en er spekket med konkrete eksempler som han oppfordrer til å stjele fra – med stil.

Her kan du høre hele episoden av Kontrollutvalget